Esben Esther Pirelli Benestad har sagt om optimisme at ”En kan til enhver tid i livet velge å strekke seg etter et par fliker av himmelen eller la seg fange av reimer fra helvete. Jeg har alltid valgt flikene av himmelen.”
Godt sagt? Kanskje er det så enkelt at det handler om et valg, et valg om å strekke seg etter et par fliker av himmelen i stedet for å la seg fange av reimene fra helvete, som Esben Esther sier. Ganske voldsomme saker.
Kanskje er dét valget noe av det vanskeligste som finnes. Kanskje forveksles optimisme ofte med naivitet, skylapper og navlebeskuelse. Skylappene er jo der for at hesten ikke skal bli skremt og kanskje tror vi at det er en god ting å være skremt. Men det er jo ikke det, er det?
Fliker av himmelen ja. En flik er jo en slags bit av noe, men det visste du kanskje. Kanskje vet du hva himmelen er også, eller hva den kan representere i alle fall. For noen. For meg. For meg er disse bitene eller bruddstykkene en motivasjon til å velge å være optimist. Eller i alle fall til å prøve å være optimistisk. Det er litt forskjell på det tror jeg. Folk er kanskje litt forskjellige på det der. For noen, for meg er verden ofte for overveldende vond til at det føles som et reelt valg å skulle velge optimismen i meg siden den føles som en for stor kontrast til realiteten. Men må det være et motsetningsforhold? I lyset blir skyggene fort noe ubekvemme, og mørket kan vel aldri bli lys. Kanskje det er det som er så vanskelig. Å være menneske er jo en konstant balansegang. Men man kan faktisk alltid velge, selv om det ikke føles sånn.
”Jeg vet det går bra til slutt.” synger Trond Viggo Torgersen. Hvordan vet han det egentlig? En venn av meg sa en gang at ”Enten så går det jo bra, eller så går det over.” Så lett er det kanskje, men kanskje også så fryktelig vanskelig.
Der og da. Her og nå. Se og hør. Det ordner seg. På en eller annen måte. Kanskje ikke sånn som jeg hadde håpet, eller som du håper. Men et håp som du kan se, er vel ikke et ordentlig håp? Du kan faktisk alltid velge, selv om det ikke føles sånn. Flikene er der uansett.
